Bakgrunnsjekk av jobbsøkere
Feb 07, 2014
Jeg vil ikke kalle det en direkte spin-off fra alle tekstene mine om huller i CV, men jeg fikk lyst til å skrive noen ord om den nye trenden som viser seg på rekrutteringsmarkedet, den som dreier seg om en utfyllende verifisering av jobbsøkeres opplysninger – eller sagt på en annen måte: Det finnes noen som tror at du lyver eller forsøker å jukse deg til en stilling du kanskje ikke er kvalifisert for …
Jeg har ved en rekke anledninger nevnt at jeg er ganske lei av denne industrialiseringen av jobbsøkerprosesser, en greie som kanskje har kommet fram ved at det på den ene siden er litt for mange mennesker som har lyst til å jobbe med noe som de ikke bør jobbe med siden de viser så tydelig at de ikke har peiling på hva de gjør og på den andre siden har kandidater som betrakter jobbsøkerprosessen som et realityshow eller en form for konkurranse.
Den største utfordringen til en jobbsøker er vedkommendes evne til å fortelle sin egen historie. Dersom man er lojal mot denne, så kan man snakke seg ut av fengselsopphold og skoletrøtthet og sykdom og mye annet som enkelte opplever som tunge blylodd som vedkommende må traske rundt med for resten av sitt liv.
Si det som det er.
Dersom du tåler det selv, så skal ikke du være den som lider over at den personen på den andre siden av bordet ditt ikke er tøff nok til å skjønne at livet dreier seg om ganske mye annet enn hva som er innenfor deres egen boble.
Bakgrunnssjekk er ment som et ekstra ledd for å kontrollere riktigheten og gyldigheten til påstander som kandidaten har kommet med, som en kildekontroll for at man skal være sikker på at det ikke er noe muffens. Jeg kjenner en fyr som kan litt om dette, han bruker det i sin rolle i Forsvaret og da blir det selvfølgelig snakk om noe helt annet. Der er de tvunget til å bruke faste maler og systemer og da blir det ikke rom for «misforståelser» eller «ulike tolkninger» som ofte blir nødutgangen for en jobbsøker som føler at det brenner under beina.
Jeg leste en undersøkelse fra HR Norge som fortalte at over halvparten av de som jobber med ansettelser har opplevd bevisst juksing eller grov pynting på en CV. Jeg kjenner ikke til om det har vært noen bakgrunnsjekk for sånne tall, men siden det ligger i et menneskes natur å fremme egen vinning med alle midler så kan man lure på hvorfor tallene ikke er høyere.
Du ser det samme overalt.
Desto finere varer, desto flere forfalskninger.
Dersom du ikke ser forskjell på epler og pærer så får du finne deg en annen markedsplass.
Det henger selvfølgelig sammen med hva slags rolle jeg skal ansette noen til, men foruten åpent søk så hender der at jeg foretar kredittsjekk og snakker om næringsinteresser og verv og at kandidaten kan bli bedt om å ta med vandelsattest.
Helt greit.
Spørsmål om rus og helse tar jeg i selve intervjuet.
Nå har det seg sånn at jeg jobber med en del aktører som krever sikkerhetsklarering, og i disse tilfellene så stiller det seg litt annerledes selv om det egentlig ikke er så mye hokus pokus med tanke på at kandidatene vet hvor de befinner seg. Jeg jobber ikke så mye med håndverkere, men hvis det skulle vært aktuelt så ville jeg selvfølgelig sjekket autorisasjoner, fagbrev og godkjenninger. Det er jo en selvfølge, men jeg syns det blir litt feil når diskusjonen strekker seg inn mot løgner og huller og sånne ting siden dette er med på å skape en form for mistenkeliggjøring. Det er nemlig ikke sånn at man kan fjerne all risiko knyttet til en ansettelse, og de fleste faktorer og tilfeller vil til en viss grad være avhengig av holdninger og interesser og hensikter.
Sånn er det bare.
Vi snakker faktisk om mennesker.
Jeg hører om noen som forteller at de blir skeptiske når kandidater utelater noe fra en CV, da blinker blålysene uten tanke på at dette kan være informasjon som kandidaten har valgt å utelate med visshet om at det er irrelevant for den aktuelle stillingen som de søker på. Det er nemlig ikke sånn at man på død og liv trenger å ha med alt som finnes i de gamle avtalebøkene dine, men det handler litt om å ha et bevisst forhold til hvilke spor man etterlater seg.
Jeg traff en dame på et foredrag en gang som oppfordret kandidater om å slette det som slettes kunne fra sosiale medier, forum og blogger, ansiktet hennes var et eneste stort spørsmålstegn når jeg fortalte henne at dette var en del av kandidatens identitet og noe som kunne vippe begge veier.
- «Det kan jo slå negativt ut», fortsatte hun.
- «Kommentarer og annet som er lagt ut, mener jeg … det er jo ikke alle som liker sånt …»
- «Det sier like mye om vedkommendes identitet», poengterte jeg.
- «Engasjement, innlevelse, nysgjerrighet, initiativ, dristighet, vilje … mange av disse positive egenskapene som enkelte ikke tør å ramse opp i de tåpelige stillingsannonsene sine av frykt for å få inn noen som skiller seg ut eller kanskje puster dem selv i nakken … du må huske på at ting som ikke funker på et sted kan funke som bare det på et annet … sånn er det bare».
Jeg tror ikke hun ble overbevist, ikke det at jeg bryr meg men det er så mange som er så redd for feilansettelser at de kanskje burde vurdere om de i det hele tatt burde ansette noen.
Seriøst.
Kaffe, humor og ironi er en naturlig del av vår hverdag, og en medvirkende årsak til at vi falt for bloggen til Morten Besshø. En mann som gir karrieretips med en filosofisk vri - ærlig, usensurert og brutalt ærlig - det fasinerer og engasjerer, og inspirerer!
Vi er glade for å få lov å spre det glade budskap, og oppfordrer deg til å besøke Mortens blogg, og hans side karriereverkstedet.no