Aug 12, 2013

50! Det skumle tallet som så mange er redde for. Spesielt de som vurderer å bytte jobb eller søke jobb. 50 er de nye 40. Gjelder dette også i arbeidslivet, eller er det bare livsgledesprederne som entusiastisk roper ut det glade budskap?

Jeg har feiret 50 og jeg føler at jeg har masse mer å gi i livet. Jeg er i god form, mer målrettet, lærenem og kreativ enn jeg noensinne har vært. Har ikke den uroen og rastløsheten i kroppen lenger som skaper det stadige jaget etter nye muligheter og nye høyder hele tiden. I tillegg har jeg erfaring i bøtter og spann. Burde ikke jeg da være en ganske så bra investering? Det er mange av oss i denne situasjonen i dagens samfunn, og mange av oss har et nytt syn på våre ønsker i arbeidslivet og resten av vår tilværelse. Vi kanskje ikke ønsker å være gift med jobben lenger, vi ønsker mer tid til å leve.

Derfor søker vi oss til jobber som ikke krever 150% av vår tid. Når vi sender søknader til potensielle arbeidsgivere så blir vi  satt til side for at vi er overkvalifiserte. Arbeidsgiverne blir redde og lurer på hvorfor vi vil ha ”lettere” jobber. Ofte uten å spørre oss hvorfor. Vi har ikke mindre å gi, vi vil bare gi til flere.

Det første tipset jeg fikk med meg på et kurs i fjor høst var å fjerne fødselsdatoen på min CV. Jeg har fått flere spørsmål om dette, og mange har vært veldig skeptiske. Min CV er min brosjyre, jeg vil selge det som er viktig – altså hva jeg kan, hva jeg har gjort, hvilke verdier jeg har og hva jeg vil – IKKE hvor mange år jeg har gått på denne jorden.

Prøver så godt jeg kan å komme utenom NAV, men klarer det ikke helt. Leste i dag en artikkel om hvordan NAV skal bygges på nytt. Mer IT og mindre menneskekontakt. Vi som av og til er i kontakt med systemet synes at det allerede er lite fokus på mennesker, og så skal det bli enda mindre? Hvordan skal de da klare å se oss som personer og hvem vi ER? Dette kommer ikke frem i ferdigutfylte skjemaer, da blir det bare kalle fakta.

Jeg har hele tiden prøvd å være proaktiv og aktiv i min situasjon, og har kommet med forslag. Men mottakelsen er ikke positiv, snarere nedslående. Hadde en fantastisk saksbehandler som nå har blitt byttet ut til en som ikke bryr seg særlig. Jeg ønsket å få muligheten til et etablererkurs for å utvikle mine tanker om å starte eget. Svaret jeg fikk var at det trenger du nok ikke, du er snart i arbeid – for det er jo vårt mål! Det er nå slik at det er tilfeldig hvilket kontor du tilhører og hvilken saksbehandler du blir utdelt.  I noen tilfeller hjelper de folk som allerede er i jobb men som ikke trives eller er slitne, med kurs og tilrettelegging. Dette synes jeg er slik det burde være, men vi får ikke glemme de som ønsker å jobbe, de trenger først og fremst hjelpen, mulighetene og oppmuntringen.

Sommeren er snart her, dagene blir lengre og været varmere. Jeg fortsetter å utforske, prøve og satse og TRO, på at alt ordner seg. For jeg vet at jeg ikke har gått ut på dato!

Netta Nyman
Følg Nettas blogg her