Talentjakt med tåpelige tastetrykk
Feb 03, 2014
Jeg har skrevet en del tekster om stillingsannonser på disse sidene, og av og til så lurer jeg på hva som får mange av de som skriver disse annonsene til å velte seg rundt i så mange forskjellige adjektiver, ikke minst i overskriftene.
- vi ser etter en hyggelig kundebehandler
- vi skal ansette en seriøs rådgiver
- vi ønsker oss en dyktig systemutvikler
Jeg bruker litt tid på gjennomgang av ulike stillingsannonser på kursene mine, mest for fornøyelighetens skyld og vissheten om at det er mange seriøse jobbsøkere som fortjener å få øynene opp for at det ikke bare er gull som glitrer i den andre enden av jobbsøkerprosessen deres.
Det er stort sett dårlige kopier.
Stillingsannonsene renner over av selvfølgeligheter og banaliteter uten tanke på at det er en seriøs jobbsøkers oppgave å levere innspill som skal beskrive hva de kan, hvem de er og ikke minst hvordan de har tenkt å utføre oppgavene som skal gjøres. Det er overraskende mange som ikke tenker på at seriøse jobbsøkere er en viktig bidragsyter for bedriftens omdømme. En seriøs jobbsøker bruker tid og energi og forventer noe av det samme fra bedriften, – da kan man ikke overlate ansvaret til en nyutdannet spire som sorterer søknadsbunken ved å la seg blende av falske titler, mastergrader eller nisser og troll på en CV og som kan få seg til å spørre om dine dårlige sider på et eventuelt intervju.
Jeg nevner et annet sted at det er umulig å si at en CV er bra eller en søknad er god siden det er opp til den aktuelle mottakeren som skal ansette noen som må avgjøre dette. Det blir det samme med en stillingsannonse, og jeg blir stadig overrasket over å høre om personalkonsulenter som fryder seg over god respons på en annonsetekst som allokerer flere hundre kandidater når de bare skal ansette en person. Jeg vil likevel ikke gå så langt som en uttalelse jeg leste fra en «ekspert» som mente at «annonseteksten i en stillingsannonse bør fungere som et slags filter der de som ikke innehar ønskede kvalifikasjoner og egenskaper unnlater å søke på stillingen».
Det blir feil.
Det er ikke jobbsøkeren som skal vurdere dette, deres oppgave er å presentere sine ferdigheter og egenskaper på en måte som kan gjøre dem aktuelle. Det finnes nemlig en del mennesker der ute som utformer en stillingsannonse basert på gamle profilanalyser og utgåtte stillingsbeskrivelser. Det er for øvrig den samme «eksperten» som lister opp en del store norske bedrifter som gode eksempler på noen som gjennomfører profesjonelle rekrutteringsprosesser, men som unnlater å trekke fram at de sitter og børster støvet av kandiater som legges i fanget deres fra ulike leverandører.
Nok om det.
Det får høre til en annen tekst.
Det er noen som tror at det finnes en drømmejobb og noen som tror at det finnes en drømmekandidat.
Disse ville for øvrig aldri passet sammen, hvis det er noen som tror det.
Drømmejobben finnes ikke, tro meg, men drømmekandidaten er en dyktig, nøyaktig, strukturert og selvgående person med en master i et eller annet. Det er i hvert fall det som man skal fristes til å tro dersom man går gjennom det som finnes av stillingsannonser og oppsummerer adjektivlistene.
Dersom du kjenner deg igjen er det bare å søke.
Arbeidsoppgaver og sånne andre ting kan man komme tilbake til senere.
Det er dette som kalles jakten på talentene.